Livets vann!

 Da jeg ble mor, for første gang, i 2007, var jeg selv 25 år. Ung, rynkefri, naiv, lite ydmyk, opp og ut.

(april 2007, 25,5 år)

Man kan pirke borti mye av det som har forandra seg siden den gang... Det har vært en møysommelig prosess å klare og legge vekk egoet.

Da jeg blei gravid, bestemte jeg og min mann at vi skulle leve ut egoet vårt, før vi ble foreldre! Det resulterte i å sove skammelig lenge i helgene, lite husarbeid, mye World of Warcraft på han, shopping og kafè på meg. Synes i grunn det var en meget god idè, for det er jammen lenge sida en har kunnet sette seg selv foran, i ett og alt!

Nok om det, det er en livsstil å bli vant til det også... Og komme i bakerste rekke ;-)

Uansett. Før jeg gikk ut i min aller første mammaperm, drakk jeg 2 kopper kaffe til dagen. Jeg hadde lovet meg selv å aldri la mine elever oppleve kaffeånde fra den unge vakre læreren sin ;-) Ingen problem!

I løpet av det året med permisjon ble det ikke så mye mer kaffe enn i helgene. Da nr. 2 kom i 2009, merka jeg på sjela, at det trengtes varmt påfyll av energi, et par ganger i uka. Jeg begynte for første gang, å trakte egen kaffe, de dagene det gjaldt. Men da nr 3 kom i 2010, var det første jeg gjorde hver morgen, sette på kaffe og la livets vann, dagens håndfaste og trygge venn, renne.

Idag klarer jeg meg på ingen måte uten denne svarte lykken! Jeg tror jeg skjenker 8-10 kopper kaffe til dagen (mye blir tømt ut, da den rekker å bli kald, mens man fyker rundt og er behjelpelig...)

I perioden etter 3. mammapermisjon, da jeg skulle skysse 3 små i bhg, ei som såvidt kunne gå, en som bare kunne dra seg på magen og en som skravla gikk på kontinuerlig, måtte jeg tidvis, i løpet av dagen, tviholde på kaffekoppen, for ikke å besvime! Jeg ble kjent som den kaffegale av elevene, da min store termokopp alltid var klistra i hånda. Jeg trengte støtten! Da det ble bestemt at en av voksenstandardene på skolen, var å ikke ha med kaffe ut i friminutt eller inn i klasseromma, ble jeg nesten desperat! Jeg brukte laaaangt tid på å bearbeide avhengigheten, men jeg har kommet meg og følger selvsagt skolens reglement, uten problem faktisk!

Jeg påstår ikke at det er sunt å drikke så mye kaffe! Men jeg merker i alle fall ikke noe på kroppen, av det store konsumet. Verken søvnløse netter, skjelving eller sur mage. Det eneste er, at jeg får fytti katta så vondt i hodet uten min venn...

Da alle andre kjøpte kaffemaskin kjøpte vi denne:

 

 

 

 

En elektrisk kaffekvern! Vi drikker jo bare svart kaffe og ikke en kopp av gangen heller, kaffemaskin var uaktuelt. Det er stor forskjell på nykverna kaffe og filtermalt kaffe... Ren nytelse! 

 

Så hva har man blitt siden man ble mor? Mye rart... Men en ting er helt garantert! Jeg har utvikla meg til å bli skikkelig morragretten, med morratryne, morrasveis og kaffekopp, noe jeg lovet meg selv å aldri bli!

 

 

Men som nevnt tusen ganger før, ikke lag deg prinsipper, da treffer du deg selv midt i døra... Og det er ikke så kult,

 

 når kaffeånden slår i mot deg ;-)